Hvor klimavennlig er det å bygge i tre?
Seniorforsker Timothy D. Searchinger, Princton University, ga presentasjonen gjennom et teamsopptak.
Spørsmålet ble viet stor plass i D2s utgave 12. januar 2024. På NWC sitt eiermøte 17. april var en av de siterte i artikkelen, seniorforsker Timothy D. Searchinger, invitert til å forklare hvorfor han mener tømmer ikke er karbonnøytralt.
Seniorforsker Timothy D. Searchinger ved Princton University, er bl.a. medforfatter av en Nature-artikkel fra 2023 med tittelen: The Carbon Costs of Global Wood Harvest». Han bidro med en digital presentasjon på eiermøtet, der han forklarte hvorfor han mener tømmer ikke er karbonnøytralt og at man har oversett klimakonsekvensene ved hogst av skog.
Searchinger: Tømmer er ikke karbonnøytralt
– Moderne skogbruk er verdifullt, men ikke karbon-nøytralt. Selv om en skog brukes til KLT, vil likevel mesteparten av karbonet bli tapt veldig fort. Alt som ikke blir tømmer (røtter, bark, massevirke, kapp/flis) nedbrytes eller brennes. Man betaler tilbake dette karbontapet over lang tid, men ikke over 30-40 år. Derfor vil skogbruk føre til mer karbonutslipp enn -opptak, sa Searchinger.
Han viste til at forbruket forventes å øke med 54% fra 2010 til 2050 i den rikere del av verden.
– Man har sagt at tre er karbonnøytralt så lenge vi ikke hogger mer enn tilveksten. Men hvis vi hogger mindre, vil skogene vokse mer, altså binde mer karbon. Vi mener at vi bør holde nede behovet for trevirke, slik at flere naturlige skoger opprettholdes. Det er det mest positive for klimautslippene de kommende 20-30 årene, sa Searchinger.
Regner på 40-års horisont og overser substitusjon
Professor Erik Trømborg fra NMBU mente det ikke var noe nytt i fremstillingen til Searchinger og at dette er noe NMBU har undervist i 15 år. Men hans regnestykke på karbonnøytralitet tar utgangspunkt i en 30-40 års syklus, mens det tar 80-90 år fra man planter et tre til det er hogstmodent i våre boreale skoger.
– Derfor viser kurven etter 40 år at utslippene fra skogen er større enn opptaket. Hadde han forlenget kurven til 90 år, ville disse ha møttes! sa Trømborg.
Både Trømborg og flere i forsamlingen var kritiske til at substitusjon ikke ble nevnt i fremstillingen. Hvis vi skal bruke mindre tre, hva skal vi da bruke mer av?
– Skal vi behandle biogent og fossilt karbon på samme måte? Det vi slipper ut fra skogen tar 80-90 år å binde, og det må vi være klar over. Searchinger diskuterer ikke alternativene, og det tror jeg at oljeindustrien er glade for. Den globale utfordringen er bruk av fossilt karbon. Er det da greit at vi fortsetter å bruke mye fossilt og skyve problemet foran oss? Spurte Trømborg.
Status for Skjerven Biopark
Under eiermøtet fikk deltakerne en kort oppdatering om utviklingen for Skjerven Biopark. Det jobbes aktivt for å etablere et FOU-senter for den tremekaniske industrien og de biobaserte materialene i tilknytning til Skjerven Biopark i Gjøvik. Satsingen på Skjerven er en del av Innlandsporteføljen.
– Som følge av dialog med aktuelle brukere legger vi nå opp til å splitte opp bygget på Skjerven i et kontorbygg med møterom, kantine og kontorer, samt et testbygg med lab og fasiliteter for tidligfasetesting innenfor områdene lyd/akustikk, brann, emisjoner og styrkeegenskaper, sa Hunton Fibers HR-direktør Tore Bergsveen.
– Vi fortsetter dialogen med bedrifter. Per nå har 4 – 5 aktører igangsatt ulike typer mulighetsstudier. Vi håper nå at flere i Norwegian Wood Cluster blir med på dette, sa Bergsveen.
Arbeidet med Skjerven biopark ble presentert av Tore Bergsveen fra Hunton. Foto Berit Sanness.