Lillehammer: Interesse for klimaplanlegging av bygg

Hans-Jørgen Bjøralt, daglig leder i Backe Oppland, presenterte arbeidet med miljøkrav i byggingen av ny barneskole og barnehage på Biri. Foto Mari Blokhus Nordtun

MBN 29.01.2024

En interessert forsamling møtte frem da prosjekt Klimavennlige bygg inviterte til kunnskap og erfaringsutveksling på Rosenlund 24. januar. Prosjektet som ble presentert, var bygging av ny skole og barnehage på Biri. Bak oppdraget står Gjøvik kommune som la sterke føringer for miljøhensyn i prosjektet.

Hvordan bygge klimavennlig? – Det hadde vært fint å ha et enkelt svar på det spørsmålet, innledet Marit Smidsrød fra prosjektledelsen. – Men det er veldig mye som spiller inn, både materialvalg, som vi har valgt å fokusere på i dette prosjektet, men også energiløsninger, utslipp på byggeplass, lokalisering med hensyn til transport, arealbruk med mer.

Referanseverdier vil komme

I juli 2022 kom det krav i TEK 17 om å lage klimagassregnskap for materialer i boligblokker og yrkesbygninger. Foreløpig er det likevel ingen krav til hvor store klimagassutslipp materialene kan ha. – Både Danmark og Sverige har allerede vedtatt referanseverdier for klimagassutslipp i bygg. I Norge er tilsvarende arbeid på gang, men vi vet ikke noe om tidsperspektivet, sa Smidsrød. – En ting er likevel sikkert, krav og kriterier vil komme. Det vil blant annet føre til at det offentlige, som i dag står for 10,3 millioner tonn CO2-utslipp per år, vil trenge mer kunnskap om klimaavtrykket i sine anskaffelser.

Marit Smidsrød fra prosjekt Klimavennlige bygg Innlandet innledet om temaet «Hva er klimavennlige bygg». Foto MBN

– Vi er forpliktet til å ta ansvar

Kjetil Ulset er ansatt i Gjøvik kommune, og har deltatt i prosjektgruppa og styringsgruppa for Biri barnehage og Biri barneskole.

– Som kommune har vi ikke ubegrenset med penger. Men vi har føringer for klima, og disse kan vi ikke la være å ta hensyn til. Vi har forpliktelser nasjonalt og regionalt som danner grunnlaget for våre lokale føringer, nedtegnet i Gjøvik kommunes klimaplan. Ett av målene i klimaplanen er å «redusere klimafotavtrykket i bygg- og anleggsbransjen», og da må vi stille krav slik at dette blir oppfylt, forklarte Ulset.

Disse tre presenterte byggeprosjektet; Hans-Jørgen Bjøralt fra Backe Oppland, Kjetil Ulset fra Gjøvik kommune og Anita Storli fra Norsk Gjenvinning. Foto MBN

Vil ha oppdragsgivere som stiller tydelige krav

Hans-Jørgen Bjøralt er daglig leder i Backe Oppland som hadde oppdraget med å bygge skolen og barnehagen. Backe-gruppen er Norges største familieeide entreprenørselskap, og er den største entreprenørvirksomheten på Innlandet (Backe Oppland og Martin M. Bakken).

 – I dette prosjektet stilte kommunen en rekke krav. Det er viktig å presisere at det var krav, og ikke føringer, noe jeg mener er helt vesentlig, sa Bjøralt.

Eksempler på spesifikke miljøkrav i prosjektet:

Bygget skal tilfredsstille krav til klimagassutslipp for materialer inkl. A1-A4, kapp og svinn i A5, B4-B5 og C1-C4. Utslippsramme som skal tilfredsstilles er 199 kg CO2/m2 BTA. Klimagassutslipp skal dokumenteres med beregninger iht. NS3720. Dokumentasjon skal foreligge før oppstart av byggearbeider.

Materialer som benyttes skal være lavemitterende. Emisjonskrav iht. tab. 14 BREEAM Nor 2016 hea 02. Kravet gjelder alle innvendige materialer og overflatebehandlinger.

– Kommunen har brukt en del krav fra Breeam-manualen og plukket ut krav som er viktige for dem. Jeg mener at dette er en riktig måte å jobbe på. For denne typen bygg er prosjektspesifikke mål er riktigere enn en Breeam-sertifisering. Det ser annerledes ut for en privat utbygger skal selge et næringsbygg i et attraktivt område, der kan det lønne seg å levere på en høy grad av Breeam-sertifisering. Men for offentlige tjenestebygg kan en full Breeam-sertifisering dra med seg mye som man må betale for, men ikke har behov for, sa Bjøralt.

Eksempler på miljøtilpasninger i prosjektet:

-            Massivtre i alle bærekonstruksjoner, dekker, auditorium, deler av tak

-            Treverk i alle innvendige og utvendige vegger

-            Stor grad av på precut materialer

-            Lavkarbonbetong klasse A

-            Gulvbelegg med lavt klimagassavtrykk

-            Avfall: 99% sorteringsgrad, 79% materialgjenvinning

-            Energi: Solceller på taket og lokal, vannbåren varme (ble også brukt i byggeperioden)

Involver gjenvinningsaktøren fra start

Anita Storli representerer Norsk Gjenvinning som hadde ansvar for næringsavfall fra prosjektet. Hun fortalte at prosjektet har oppnådd en svært høy grad av både sortering og materialgjenvinning, og det takket være tidlig involvering.

– Det er helt vesentlig for å få gode resultater at vi får være med helt fra oppstartsmøtet og følge prosessen. I dette prosjektet har Backe Oppland involvert oss helt fra start, og det er bakgrunnen for at vi greide 99% sorteringsgrad og 79% materialgjenvinningsgrad, forklarte hun. Storli trakk også frem andre suksesskriterier, som å sørge for ressurseffektiv emballasje på produktene, jobbe med precap og returnere mest mulig av det som kan returneres, for eksempel paller. – Avfall skal alltid være en del av byggemøtene, slik at man kan følge statistikken og gripe inn når det ikke går som planlagt, sa Storli.


Kommende frokostseminarer fra prosjekt Klimavennlige bygg Innlandet:

Biri barneskole og Biri barnehage sto ferdig i 2022, og er bygget med blant annet bæresystem i massivtre, miljøbetong og mye synlig tre i overflater inne og ute. Foto Richard Høgås og Kjetil Ulset.

Om Klimavennlige bygg Innlandet

Prosjekt som skal bidra til at det bygges mer klimavennlig i innlandet
Finansieres av Innlandet fylkeskommune og Innovasjon Norge
Fokusområder: Klimavennlige materialer og byggesystemer
Målgruppe: Hele verdikjeden, fra bestiller til utbygger, arkitekt, entreprenør og byggevareleverandør.
Prosjektet skal heve kompetansen på områder som 
-            Klimagassberegninger
-            Klimaavtrykk for ulike materialer og systemer
-            Sertifiseringsordninger for klimavennlige bygg
-            Ombruk og gjenbruk
-            Finansieringordninger
Varighet: 2023-2024-2025
Prosjektet drives av Norwegian Wood Cluster, Civitas og Norconsult

Mer info på www.klimavennligebygg.no

Vil du motta nyhetsbrev fra Klimavennlige bygg Innlandet? Klikk her

Forrige
Forrige

Lydhør forsamling på Mjøstårnet

Neste
Neste

40 samlet til seminar om klimavennlige bygg